Det blir tildelt nesten 200 millioner kroner til Norske spillefilmer i året, basert på variabler som bredde, kjønn og salgbarhet. Den største støtten per film er 13-18 millioner kroner, en sum som er lite ambisiøst hvis man skal gjøre noe annet enn å filme 3 stykker på en bondegård på toten. Grunnen til at det blir gitt i kvantitet og ikke kvalitet, er fordi man ønsker å spre eggene og redusere risikoen. Problemet er at vi blir avspist med 20 halvdårlige filmer som har sære publikumsgrunnlag.

Hva hvis vi kunne lage filmer som er gode, selger til et bredt grunnlag av befolkningen, underholder og fungerer godt i læringsøyemed?

Min drøm er at Norge bestemmer seg for å lage 1 film hvert år med budsjett på 100 mill+, som en nasjonal dugnad der temaene er Norsk historie og historiske personer. Tenk hvis neste storsatsning ville vært en film om Edvard Munch.. Deretter: Henrik Ibsen, Knut Hamsun, Roald Amundsen, Kristin Lavransdatter, Grunnlovsignering på Eidsvoll 1814, Olav Den hellige. Ja. hvorfor skal vi ikke filmatisere store deler av Heimskringla.

Ikke bare har det nasjonal interesse og et godt fundament i befolkningen, men oppvoksende generasjoner, som ikke ønsker å slite seg igjennom bøkene, kan få en ypperlig innføring i Norsk historie.