På tips fra bloggen OP-5 av Aslak Nore og Asbjørn Slettemark, kom jeg over spenningsromanen Gone Girl av Gillian Flynn. Jeg var skeptisk til å begynne med, fordi jeg synes form og tema var litt “jentete”, og selv om jeg leser mye forskjellig er jeg ikke spesielt fan av “chic lit”. Dette viste seg dog å være en perfekt spenningsroman etter min smak.

Hovedlinjen i historien er et gift par som flytter tilbake til mannens hjemby for å passe på hans syke mor. De har begge fått sparken som skribenter i New York, og prøver å tilpasse seg en småbytilværelse. Inntil konen en dag forsvinner. Mannen blir selvfølgelig mistenkt, men virkeligheten viser seg å ikke være like enkel. Her vil det skje mye!

Ikke la dere skremme av settingen i historien, det som gjør boken så bra er fortellerevnen.

– Hele oppbygningen er uhyre spennende, det ulmer under overflaten på en måte som får fantasien og spekulasjonene dine til å løpe løpsk. Alt i en naturlig setting, ingen overdrivelser eller fantastisk mord og bestialiteter.

– Halvveis i boken kommer det en twist som blåser deg av banene, gled deg!

– Svært god skildring av parforhold og livet generelt for mennesker mellom 20-40 år.

– Forfatteren behersker spenningsjangeren, og slipper riktig informasjon på riktig tid. Det skaper nysgjerrighet, og jeg må innrømme at jeg leste boken på tre lange kvelder.

Ja, helt riktig, den har solgt mye i USA og Europa og det blir Hollywoodfilm en gang neste år.