Man skal kanskje ikke være skuffet over å ha kastet bort en søndagsettermiddag og kveld, men tiden jeg brukte på boken “Gertting things done” hadde vært bedre brukt på å refreshe en tilfeldig nettavis hvert tredevte sekund.

Inngangsbilletten til dette tidstyveriet, var en artikkel i Aftenposten om Thomas Moen, som ved hjelp av denne “metoden”, hadde effektivisert livet sitt slik at han fikk gjort mer på halve tiden. Artikkelen pekte på at han tidligere var utbrent, og nå lever et harmonisk liv med høy produktivitet. Dette hørtes selvfølgelig tiltrekkende ut, og jeg gikk derfor inn på Amazon og kjøpte boken av David Allan.

Jeg har en stor kjepphest når det gjelder sakprosa bøker; Mange fag og sakprosabøker omhandler temaer, som ikke er egnet til å fylle ut en hel bok i tradisjonell forstand. Forlag, redaktør og forfatter fyller på med  “fluff” for å nå et visst antall sider, slik at de kan selge den som en bok til full pris. Dette henger igjen med at bøker tradisjonelt har blitt solgt i bokhandelen, og der er det verre å prise tynne og tjukke bøker likt. MItt poeng er at jeg gladelig betaler 100-300 kroner for en underholdning eller læringssekvens. Det spiller derfor ikke rolle om boken er kort eller lang, bare teksten gir meg viktig informasjon eller underholder meg. Getting things done er et trist eksempel på hvordan et 10 siders konsept kan bli strukket ut til 227 sider.

Etter 20 sider av boken, hadde ikke forfatteren formidlet mer enn at “mange sliter er lite effektive fordi de engster seg over for mange arbeidsoppgaver”. Denne forutsetningen forstår du ved bruk av en setning. David Allen brukte 5000 ord.

Etter en rask skumming av de første kapitlene, ble jeg ble så irritert at jeg klikket meg inn på Wikisummaries, og leste sammendraget i stedetFor å ikke gå i samme fella selv, skal jeg komme til poenget; Finnes det noe lærdom i boken hans?

Løse tråder om ting du burde ha gjort, skaper stress. Derfor har mennesker i alle år skrevet ned “to-do” lister, og således frigjort seg fra presset, fordi man da vet at arbeidsoppgaven blir gjort på et senere tidspunkt. Det kalles å strukturere opp problemene sine. Personlig bruker jeg Stickies på laptoen, som er elektroniske gule lapper. David Allen har skrevet en bok om tidenes mest brukte arbeidssystem (gule lapper og to do lists).  I lange utlegninger forklarer han hvordan man skiller mellom det som tar kort tid og lang tid, viktig og uviktig osv. Skikkelig nybrottsarbeid med andre ord.

Ikke kast bort tiden på Allens metode! Det er kun en innviklet og kompliserende utgave av gjøremålslisten som henger på kjøleskapet ditt allerede.

Lærdommen kan være at kontinuerlig bruk av to-do lists, gjør at man ikke bruker tid og stress på å huske alt man skal gjøre. Hvis du ikke var klar over det fra før av…