Jeg gledet meg stort til å lese den første skjønnlitterære boken skrevet av forfatteren bak “Ekstremistan” og “Gud er Norsk”. Aslak Nore er flink til å ta temperaturen på nåtiden, men også forankre det i fortiden. Er man oppvokst i sentrale strøk på 80-90 tallet, men voksen etter årtusenskiftet, vil man kjenne igjen mange av referansepunktene hans. Han er den forfatteren som klarer å skildre det nye multikulturelle Norge på en uredd og alikevel optimistisk måte. Mye forandrer seg, noe til det verre, men mye til det bedre.

Så hvordan bygger Aslak Nore opp vår tids spionhelt? Jo, han moderniserer der det trengs, men beholder det som er viktig. En spion kan ikke være en drukkenbolt som Harry Hole. En spion kan ikke ha dysfunksjonell kropp eller en sterk trang til å dyrke sitt eget ego. Han bør ha en sterk militærfaglig bakgrunn, men det som vil gi han ekstra fordeler er en fascinasjon for det ukjente og en interesse for kultur, språk og kunst i midtøsten.

Peter Wessel er et barn av sin tid. Faglig sterk, fysisk overmann, men allikevel samvittighetsfull i forhold til omgivelsene sine. Det som gir karakteren dybde, er at han ofte tenker “dette er ikke moralsk riktig”, men gjør det allikevel, av plikt og nødvendighet. Noe vi alle gjør, oftere enn hva vi innrømmer.

Jeg føler det blir feil å gå gjennom handlingen på en meningsfyllt måte, fordi det kan ødelegge leseropplevelsen å avsløre for mye. Det jeg kan gjøre, er å fortelle hvorfor boken er interessant:

Aslak Nore er kjent i midtøsten og Afghanistan. Detaljkunnskapene skinner igjennom, slik at ingen bør være i tvil om autentisiteten. Vi som ikke har Beirut og Kabul øverst på reiselisten, vil få et innblikk og en følelse av “å være der” i bokens beskrivelser. De som frykter lange reiseskildringer, kan jeg trøste med at handlingen skjer i et raskt tempo med god variasjon. Følelsen av tilstedeværelse er en bonus.

Militærfaglig er det ingenting å utsette, og her kan den tidligere Telemark Bataljon soldaten Nore sin Pytogoras. En klassisk “observasjons post” oppdrag blir beskrevet detaljrikt og byr leserne inn i en annen verden. Frykt heller ikke for overdreven voldsbruk og urealistiske scener, de er det få av.

Personlig satte jeg pris på anekdotene om kunst og spesielt passasjen om Miguel de Unamuno. Han var en spansk filosof på 1900 tallet som beskrev hvorfor katolikker og protestanter utviklet seg i ulik retning, og har gjennom synet på Jesus skapt tildels forskjellige samfunn. Dette kan relateres til gjeldskrisen i EU i dag. Katolikkene ser på udødelighet som det sentrale i troen på Jesus, mens protestantene ser på hans levesett og regler som en rettsnor på hvordan vi selv kan leve livet og organisere samfunnet. Katolikkene, vil i følge denne filosofen, dermed ha et annet forhold til ambisjoner og realitet (ref. leve stort på lånte penger), mens arbeidsomme nordlige protestanter heller så på pietismen som en moralsk rettsnor. Dette hørtes veldig moralistisk ut, men er altså forskjellen beskrevet av en spansk filosof for 200 år siden.

Var det noe å utsette på boken? Svært lite, innholdet er stramt og spennende slik at det skapes en fin fremdrift. Det eneste jeg hang meg opp i, nerd som jeg er, var bruken av ordet “content is king”. Uttrykket ble i boken brukt om sterk merkevarebygging og verdien av en kvalitetsvare. Hvis ikke jeg tar helt feil, var det Bill Gates i 95-96 som skapte uttrykket om innholdstjenester på nett. Han mente at de som eide innhold i form av filmer, serier, bøker og musikk ville vinne, mens rammeverk som GOOGLE ville tape. Her tror jeg rett og slett forfatteren bommer, men det er greit fordi det gjorde Bill Gates i sin spådom også. (Rammeverk som GOOGLE, Spotify, Netflix, Itunes har vunnet, innholdseierne har spist grus)

Hvorfor skal du lese En Norsk Spion? Fordi det er underholdende å følge en ekte norsk og realistisk actionhelt på oppdrag i midtøsten. Fordi den er lærerik og spennende, og så smaker det godt å drømme seg bort på eventyr i fremmede land når det regner og blåser her hjemme.

Dette er første bok i en lang rekke om hovedpersonen Wessel, og jeg kan ikke annet si enn at det givende å se en slik “franchise” bygge seg opp!

Jeg leste ferdig boken i går, og sitter fortsatt med en følelse i kroppen av å ha vært med på en spennede reise.