Det er en ting som har plaget med med sakprosa/business bøker, og det er at forfatter og forlag fyller ut boken med “fluff”, slik at den blir 250 sider lang og kan selges for 399 kroner. Grunnen til at jeg ofte faller fra på slike bøker er at det brukes for lang tid på å forklare enkel konsepter, og de kjedelige oppsummeringene av allerede omtalt tema. I tillegg er innledningene innholdsløse fordi man ikke ønsker å avsløre det relativt enkle poenget som kommer de neste 15-20 sidene.

Jeg søkte opp definisjonen på ordet “fluff”, og fant: something of no consequence. Hvorfor skal man kjede leseren med ting som er åpenbare og ved hyppig bruk av gjentagelse? Grunnen ligger vel i at aktørene har låst seg fast i en spesifikk lengde på bøkene. Som jeg nevnte innledningsvis, den bør se ut som en murstein hvis du skal ta deg godt betalt i kassen. Dette kan forandre seg ved at flere utgir e-bøker eller rett og slett er ærlige på innhold og budskap. Boken jeg har skrevet er på 100 sider, mer trengte jeg ikke for å forklare konseptene jeg var ute etter å formidle. Det er en ærlig sak i mine øyne, og er mer skånsomt for leseren enn at de må gjespe seg igjennom 50% med “fluff”…

Eksemplene:

The Tipping Point av Malcolm Gladwell er på 301 sider, og forklarer et konsept som krever 10 sider før leseren forstår poenget. Han har mange gode eksempler, men hvor mange utbroderinger trenger man for å få en a-ha opplevelse?

I den bestselgende businessboken, Good to Great, forklarer forfatterne et konsept rundt hva de beste Fortune 500 selskapene gjør for å “outshine” resten av markedet. Dette er også et forskningsprosjekt som kunne vært forklart på 10-20 sider.

Who Moved My Cheese var et hederlig unntak, med sine 96 sider, og en av bøkene som har solgt aller mest i denne sjangeren.