Den eneste muligheten nye forfatteren har til å konkurrere, er gjennom pris. Alle som forstår priskurver vet at markedet finner raskt ut skjæringspunktet mellom pris og etterspørsel, og således kan være en nyttig pekepinne for ferske debutanter. Med en fastpris vil nye vordende forfattere konkurrere med Jo Nesbø og Jonas Gahr Støre sin neste biografi. Rått parti.

Forfatterne tjener ca 15% av utsalgsprisen på en bok, og gitt at førsteopplag er rundt 2500 bøker til en pris av ca 300 kr, vil forfatter tjene maks 115k på en utgivelse. Det er vanskelig å leve av den summen uansett, så hvorfor kan de ikke selge boken til halv pris? Da får kunden et godt incitament til å kjøpe boken, forlaget for testet markedet for denne forfatteren, og de begge forhåpentligvis selger flere bøker, noe som er det viktigste for å skape seg en leserskare. Nå ut til flest mulig!

Problemet med dagens ordning er at svært få debuntanter selger mer enn førstopplaget, men får allikevel nye muligheter til å skrive roman nr 2, fordi forlaget tjener gode penger på utgivelse og salgsleddet (bokhandelen de eier). Således sitter forfatteren der med slunkne 115.000 kr før skatt, og har ikke fått sjansen til å bli bedømt av leserne på en rettferdig måte. Den eneste måten å finne ut om man er en dyktig skribent, er om folk kjøper og leser det du skriver. Det hjelper ikke å ha en redaktør i forlaget som skal mate igjennom mange skribenter for å selge minsteopplaget til innkjøpsordningen. Da ender vi opp med mange forfattere som minner om de morsomme innslagene på Idol. De fikk også høre fra mor og far at de var flinke til å synge, helt til verden forandret seg når de dreit seg ut på en scene…