Det er en ting som opptar alle i Norge, og det er bolig og boligkjøp. Spesielt når man er førstegangsetablerer eller har fått barn og er avhengig av bolig med større areal. Samtlige partier og politikere kommer ikke med annet enn tåkeprat og gode intensjoner, for det er langt mellom konkrete og dristige forslag.

En modig politikk på dette området er nødvendig, skal vi lage en bærekraftig boligpolitikk som f.eks ikke begrenser de ungens mulighet til å få flere barn og gi disse et sunt oppvekstmiljø.

Folketallet vokser i Oslo, men byen får ikke ese ut i bredden og det har vist seg vanskelig å bygge i høyden. En by må få vokse naturlig med økt folketall, og ikke skape kunstige bobler fordi noen få ønsker å drikke kakao på Ullevålseter i fred. Det er også livets kalde fakta at en by som beveger seg fra 500k innbyggere til 1 million opplever sterkere urbanisering og høyere bygninger i sentrumsområdene.

Det må rett og slett stilles store nye områder til disposisjon, og det må samtidig lages en plan for fornyelse av indre by med sikte på å øke antall etasjer. Bygg heller i høyden enn å miste grøntarealene, som er deilige lunger i en stor by.

Men alle vil ikke bo i byen, selv om det er her arbeidsplassene er og kommer til å være i fremtiden! Infrastrukturen i sentrale østlandsområdet er tragiskomisk. Jeg vet ikke om et eneste parti som faktisk er i MOT bedre togstrekninger, men transportsektoren er et ypperlig eksempel på politikernes handlingslammelse. Hvorfor er ikke Fredrikstad, Moss, Askim og Halden koblet til raske “pendlertog” til Oslo. Og da snakker vi flytogkvalitet med færrest mulig stopp. Det burde ta 20 minutter til Oslo S!

Hønefoss, Kongsberg, Skien og Tønsberg må få egne raske linjer inn til Oslo slik at det er et reelt alternativ å bosette seg utenfor Oslo selv om den primære arbeidsplass er lokalisert i hovedstaden.

Boligbygging og infrastruktur spiller en stor rolle i livet til den jevne nordmann, og burde være en like store del av politikernes programarbeid.